Fiskeplasser

Fiskeplassene nedstrøms Hellefossen

Hvor finner vi så de mest populære fiskeplassene langs Dramselva?
Å gi et entydig svar på dette er umulig. Som nevnt fiskes det med en rekke forskjellige redskapstyper, og alle redskapstypene har sine mer eller mindre favorittfiskeplasser. Vannstanden er selvsagt også svært avgjørende for valg av fiskeplass.
Det vil alltid være slik at noen strekninger regnes som bedre enn andre, og hvor presset av fiskere derfor blir noe større enn ellers i elva. Men heldigvis kan Dramselva by på fiskeplasser for alle kategorier fiskere, det være seg båtfiskere, innbitte markfiskere, slukfiskere og selvsagt også fluefiskere.

 

Kultiveringssonen

Den første fiskeplassen nedstrøms Hellefoss er kultiveringssonen. Kultiveringssonen er en relativt spesiell fiskeplass. Først og fremst fordi den egentlig ligger innenfor de områdene som er fredet pga. laksetrappene. Grunnen til at den likevel ble åpnet for fiske sommeren 1991, var et ønske om å skaffe ytterligere midler til kultiveringsarbeidet i elva. 100% av kortsalgsinntektene fra denne sonen går pr dags dato uavkortet til drift av kultiveringsanlegget.

Sonen kan være vanskelig å fiske effektivt når man er «førstegangs-besøkende», men man lærer sonen raskt og fiske. Den er dyp med til tider kraftige strømmer ut fra kraftstasjonen på østsida av elva. Dette gjør at redskapen må presenteres på en spesiell måte. Sonen er også svært liten, og dette er grunnen til at det bare selges fire kort pr. døgn. Sonen har mange lakser på samvittigheten hver sesong.

Til toppen

Midtskjæret

Midtskjæret er blant de mest populære fiskeplassene i Dramselva, særlig når vannstanden er den riktige. Man er selvsagt aldri garantert fangst når det fiskes etter laks, men et døgn på Midtskjæret når vannstanden er den rette, øker sjansene for laks ganske enormt. Og det er ikke få rugger som i årenes løp er dratt på land her. Rekordlaksen på stang i Dramselva, 21,8 kilo, ble tatt fra Midtskjæret, forøvrig på sluk. Og en rekke store rugger landes her hvert år. Gjennomsnittsvekten for laksen som tas på Midtskjæret ligger da også langt over gjennomsnittet for elva forøvrig. Mens Dramselva totalt ligger på en gjennomsnittsvekt på rundt 4,5 kilo, ligger fangstene på Midtskjæret på nærmere 7 kilo i gjennomsnitt.

Midtskjæret er en typisk «blysone» som ikke egner seg for tradisjonelt fluefiske. Sluk-, mark-, tubeflue- og rekefiske dominerer på denne sonen. Det selges kun 10 kort i døgnet på denne sonen og det spesielle er at ingen har noen som helst form for fortrinnsrett her. Ingen av de årskortene som utstedes gjelder for denne sonen, slik at alle, såvel medlemmene av Østsiden Jeger- og Fiskerforening som andre, stiller likt i kampen om disse kortene.

Midtskjæret er som navnet sier et skjær, og kan kun nås med båt. ØJFF stiller derfor båter til disposisjon for transport til og fra skjæret. Dog uten roere, fiskerne får selv ro og også organisere seg slik at de henter og bringer hverandre til og fra skjæret.

Til toppen

Landskjæret

Landskjæret ligger på østsiden av elva og er todelt hva fiskesone angår. Den øverste delen tilhører rødsonen, og den nederste tilhører blåsonen. Ved normalvannstand er Landskjæret landfast og kan nås tørrskodd uten problemer. På den annen side er den ikke så populær ved slik vannstand. Først når vannet har steget såpass at det renner mellom Landskjæret og land, blir denne fiskeplassen særlig attraktiv.

Landskjæret er også en typisk «blysone», og det er mang en storlaks som er kleppet her opp gjennom årene. I de senere årene er også flue og dupp blitt et populært redskap på Landskjæret, og da særlig når vannstanden er såvidt lav at andre redskapstyper ikke egner seg like godt.

Til toppen

Støyten

Støyten er nok fortsatt mest kjent som Grevlingen. På fiskekartene som ØJFF har gitt ut er de gamle stedsnavnene langs elva tatt i bruk. Men det tar lang tid å innarbeide de gamle navnene. Navnet Grevlingen vil nok derfor leve i mange år ennå.

Støyten ligger på vestsiden av elva og er åpningsplassen fremfor noen. På sesongens første dag landes det nesten alltid en eller flere storlakser her. Men Støyten er også vannstandsavhengig, og på liten vannstand blir draget i elva borte. Men da har i de siste årene flue og dupp blitt et populært redskap, slik at i dag er Støyten fiskbar på nært sagt alle vannstander, kanskje med unntak av de helt store vannstandene.
Støyten var en periode også populær blant fluefiskerne når vannstanden ikke var for høy, men all den tid Støyten er blitt en helårsplass for «blyfiskerne», er det nå sjelden å se en fluefisker her.

På riktig stor vannstand er problemet på Støyten at kroket laks har en tendens til å gå ned elva, og det er ikke få lakser som er mistet fordi det ikke er mulig for fiskeren å følge etter langs landet når vannet går langt opp i kjerret langs bredden.

Til toppen

Evja

På riktig høy vannstand, helst når vannet går over et stort berg (kula) nedenfor ljugarhuken på østsida av elva, er Evja en svært populær fiskeplass. Evja tilhører rødsonen, men på den rette vannstanden er det i Evja og ikke på Midtskjæret fiskerne samler seg. Og det er ikke få rugger som er landet i Evja på den rette vannstanden. Rekorden skriver seg fra tidlig i august 1988, da det ble landet over 30 storlakser her på en og samme dag! Denne dagen ble det forøvrig tatt ca. 100 lakser totalt i elva. Et eventyrlig fiske var det også de siste tre dagene i 95-sesongen, da elva var stor nok til et godt fiske i Evja. Da ble det landet henholdsvis 19, 18 og 16 lakser her, og de fleste var mellom- eller storlakser.

Til toppen

Vaøra

I 1860 gikk det et stort jord- og steinras oppe under Hellefossen. Dette raset endret de tradisjonelle fiskeforholdene under Hellefossen, bl.a. ble den øra som jordraset dannet på utsiden av fiskebuene ved Langebakk som skapt for å ta opp vaet. Den fikk derfor snart navnet Vaøra. Vaøra ble i de godt og vel hundre år som fulgte en mye benyttet fiskeplass for de tradisjonelle redskaptypene i Dramselva. Det er ikke tillatt og fiske på Vaøra.

Til toppen

Fiskebuevja

Fiskebuevja er svært avhengig av riktig vannstand for å være en brukbar fiskeplass. Riktig vannstand i denne forbindelse er relativt stor vannstand. Når elva faller blir det ikke tilstrekkelige strømmer på denne siden av elva til å trekke laksen til seg. Resultatet blir at laksen stor sett følger hovedløpet fra Horningen og på skrå opp mot Storsteinene og så videre opp til Støyten langs landet på vestsiden av elva. Et godt landemerke for å se om vannstanden er gunstig er Vaøra. Når denne blir synlig er det svært få lakser som går opp elva langs østsiden.
Men når vannstanden er riktig er dette en svært god fiskeplass, og særlig markfiskerne tar godt for seg her. Fiskebuevja brukes egentlig svært lite på folkemunne. «Ved den store bjørka» er et mere kjent navn langs elva, selv om dette er et adskillig tyngre navn å bruke.

Til toppen

Storsteinene og Storsteinshølen

Storsteinene og Storsteinshølen er en all-round fiskeplass, dvs. den er mer eller mindre fiskbar på alle vannstander. Særlig på midlere og lav vannstand passerer laksen på denne siden av elva, og all fisk som går er fiskbar, enten fra Storsteinene, som er en steinøy midt i elva som kommer frem på midlere og lav vannstand, eller fra land.
På alle vannstander, både de helt store og de helt lave, er fisket fra land, fra Storsteinshølen, et godt alternativ. Her er det forøvrig satt opp en hvilehytte, slik at det er mulig å komme seg under tak hvis været skulle bli for ille. Mange tilreisende fiskere benytter denne som «base» når de fisker i Dramselva om sommeren. Med utgangspunkt i denne kan det fiskes både på Støyten, i Storsteinshølen og nedover på fluesonen.

Til toppen

Fluesonene

I Dramselva er det opprettet to fluesoner som kun er forbeholdt fluefiskere, dvs, fiskere som benytter fluestang og hvor fluesnøret utgjør kastevekten. Dette betyr f.eks. at de som fisker med flue og kastedupp, ikke kan benytte fluesonen.

Fluesonen er todelt, med en del på østsiden og en del på vestsiden. Sonen på østsiden er vannstandsavhengig, og er vanskelig tilgjengelig ved litt høy vannstand. Her må det vades ut over en relativt sterk blankstrøm, og det er ikke alle forunt å forsere denne hvis vannet er for høyt. På den annen side kan det oppleves et svært godt fiske for de som har mot (og tyngde) nok til å komme over strømmen.

På vestsiden er det mulig å fiske effektivt også ved noe høyere vannstand, selv om en er avhengig av båt hvis vannstanden blir riktig stor. Den fiskbare strekningen er heller ikke stor ved en slik vannstand, bare 20-30 meter, men muligheten for fisk er gode.

Egne fluesoner ble opprettet første gang i 1983.

Til toppen

Horningen

Horningen er universalfiskeplassen i Dramselva fremfor noen. Denne er fiskbar på nær sagt alle vannstander, flomstor vårelv så vel som nesten uttørret julielv. Og alle fiskeredskaper kan benyttes her, «blyfiske» med mark og tubeflue, slukfiske og fluefiske. Fluefiskerne holder seg riktignok noe på avstand når «blyfiskerne» er i flertall. Fluefiskerne har jo en fin strekning rett på oversiden av Horningen.

På Horningen er det som regel flust med fiskere gjennom hele sesongen, kanskje med unntak av de tider hvor vannstanden er svært stor. Da drar elva for mye sier de lokalkjente, og drar heller opp til Støyten eller Landskjæret.

Til toppen

Øvre Hoenskaret og Katsund

Øvre Hoenskaret er et annet sted som fortsatt er mere kjent under et annet navn. Dynamitten vil langt flere nikke gjenkjennende til. Dynamitten fikk sitt navn etter at det ble bygget en liten betongbunker for lagring av sprengstoff på dette stedet. Dette skjedde rundt 1950. Betongbunkeren har stått tom de siste 12-15 årene, og i 1996 ble den omsider revet for å få plass til bedre bilparkering og en hvilebu, samtidig som adgangen ned til elva ble bedret. Det er derfor nå på tide å skifte ut dette navnet Dynamitten med det riktige, nemlig Øvre Hoenskaret.

Øvre Hoenskaret er ikke særlig fiskbar på alt for høy vannstand, kanskje med unntak av svært høy vannstand. Dette var tilfelle en dag i tidlig i august 1988, og på Øvre Hoenskaret ble det denne dagen tatt nesten 30 lakser, alle sammen mellom- og storlakser.

Katsund er egentlig en forlengelse av Øvre Hoenskaret og henger fiskemessig sammen. På riktig høy vannstand er plassene skilt naturlig av Hoenselva, som renner ut på nedsiden av Øvre Hoenskaret, slik at Øvre Hoenskaret og Katsund da må betraktes som to separate fiskeplasser. Katsund er også et av de gamle navnene som forsøkes innarbeidet. På folkemunne er fortsatt Svingen det mest brukte navnet for denne fiskeplassen.
Katsund fiskes med alle redskapstyper.

Både Øvre Hoenskaret og Katsund har i de siste blitt forandret rent fiskemessig. Strømmen, som tidligere slo mot Øvre Hoenskaret, har endret seg slik at den nå går mer rett frem. Dette har medført at Øvre Hoenskaret og Katsund nok har blitt forringet som fiskeplasser gjennom disse årene. Årsaken til denne endringen i strømmen i elva var et grusuttak fra elva nedenfor Burudevja som skjedde på 80-tallet.

Til toppen

Sundbakk-karet

Sundbakkkaret er «blyfiskernes» paradis og det er ikke få storlakser som i årenes løp er landet her. Det kan være et eldorado på Sundbakkkaret og strekningene umiddelbart ovenfor.

Sundbakkaret må også nevnes i historisk sammenheng. Den gamle Kongeveien fra Christiania til Kongsberg krysset Dramselva akkurat her.

Til toppen

Gulsonen

Nedstrøms Hokksund bru er det båtfisket som dominerer, selv om det også her selvsagt er fullt mulig å fiske fra land. Et par landplasser peker seg ut også her, bl.a. Prestøra og Røret. Særlig ved Røret er det blitt et fint miljø og mange bra fangster de siste årene.
Men båtfisket er som nevnt dominerende. Hele strekningen, den såkalte gulsonen, er ca. to kilometer lang, slik at det er godt med plass.

Det er nå lagt ut stopp-plasser på denne strekningen for om mulig å gjøre den ennå mer attraktiv. De første ble lagt ut i 1996 og flere ble lagt ut i 2010.